Hvor Kristin kjøper en kjole, Stian blir rød, Lina leter etter øl og Ole H blir usikker på bekledningen.
Ankomsten til hotellet burde være enkel, men ettersom ingen av oss stolte helt på at vi hadde fått tastet inn rett adresse på GPS’n og GPS-damen stadig vekk kom med instruksjoner av typen: Ta til høyre på brygge – kjør inn i rundkjøring og hold til venstre. GPS-damen snakket tilsynelatende bokmål med sunnmørsk tonefall, noe som førte til ekstremt merkelig uttale av franske gatenavn.
Etter litt bomkjøring fordi vi lett ignorerte den masete sunnmøringen, kom vi fram til riktig hotell og startet jakten på mat. Vi kom midt mellom lunsj og middagstid og måtte vente en drøy time før vi kunne bestille middag. Dette førte til stemingen ble noe redusert, sultne som vi var, men det viste seg at den middagen vi omsider fikk var vel verdt å vente på. Under susende tretopper til lyden av kvitrene svaler og synet av rosa solnedgang fortærte vi reisens inntil da desidert beste måltid. Helt hjernefritt, men ravioli, skinke, innpakket lammekjøtt, kylling, krydderpølse, kamskjell, fiken og sjokoladefondant er for all del gode alterativ. Franskmannen kan det der med mat.
Dagen etter pakket vi badebagen og satte kursen for stranden. Dagen begyndte lett overskyet, men når vi hadde fått betalt oss inn på privat strand med solsenger langs en endeløs sandstrand rett utenfor Montpellier forsvant det lette skylaget og solen skinte fra blå himmel. Vannet var godt og varmt, solsengen god å ligge på, servitørene serviceinnstilte, Stian ble solbrent, mao – alt var som det pleier på en solfylt dag i Sør-Frankrike. Kvelden ble avsluttet med nok et nydelig måltid – noen mente at det til og med var bedre enn det vi fikk servert dagen før. Montpellier er definitivt plassen for nydelig mat. I vår interne kulinariske konkurranse mellom Spania og Frankrike har sistnevnte definitivt gått av med seieren. Men spanjolen er mye bedre på alkoholfritt øl – i den grad det er relevant.
Den siste dagen ble brukt til sightseeing og shopping i byen – vi fikk med oss en veldig stor katedral sett fra utsiden, akvedukter fra romertiden og en kjempestor statue av noe Kristin mente var Ludvig den 14, men Ole-H var litt usikker fordi han hadde romerske klær. Vi kom ikke fram til noen endelig konklusjon, men den godeste Ludvig var jo litt ekstravagant så kanskje han bare hadde kledd seg ut for anledningen.
Kristin fikk seg en kjole på markedet, Ole-H en fancy skjorte og Stian og jeg kjøpte solfaktor 30. Etter en lett utskjelling på fransk som antagelivis handlet om hvor idiotisk det er å dra på ferie i Frankrike uten å kunne fransk, øl på komedieplassen, nok et måltid god mat og litt pakking, la oss trette og mette og drømte om nye eventyr i Frejus.
